Livet handler om å kjenne sine egne begrensninger. Jeg oppdaget idag min toleranse for kaffe. Noen få tvilsomme sjeler vil nok påpeke at det faktum at jeg ikke husker hvor mye kaffe jeg drakk undergraver hele poenget med å finne min kaffe toleranse. De tar desverre feil, du er ihvertfall enig med meg og det er det som teller. Resultatet av denne ustoppelige kaffedrikkingen var at jeg gikk ned i den berømte kjelleren*. Ikke bare var jeg i kjelleren, den minste lyd fikk meg til å kveppe. Det hele toppet seg da min gode venn kastet en whiteboard markør i veggen av ren frustrasjon. Jeg hoppet opp av stolen, som jeg satt så godt i, mens jeg samtidig prøvde å søke dekning under bordet sikker på at nå, nå hadde jeg blitt skutt. Resultatet av denne spasmen var rompen godt plassert på stolen og hodet under bordet. Det tok meg et halvt minutt med hendene over hodet og et oppgitt ansiktsutrykk før jeg kom meg til hektene. Ikke klok av skade prøvde jeg tappert å fortsette med skolearbeidet, men da jeg merket at jeg ble oppkavet og stresset av folk som snakket rundt meg så satte jeg meg på bussen hjem til mor. Jeg overlevde dagen og deler nå min dyrkjøpte lærdom med deg. For mye kaffe pluss for lite søvn er en farlig kombinasjon så vær varsom.
*mental tilstand hvor en ikke lenger har energi til å drive med skolerelatert arbeid. Noen tilfeller av mild folkeskyhet kan også forekomme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar